lørdag 27. desember 2008

Hvile og restitusjon

Hvile og restitusjon er noen av de viktigste komponentene ved trening. Men det er dessverre disse det syndes mest mot. Det er ganske enkelt å få idrettsutøvere til å trene hardt, de ser det ikke bare som en utfordring, men de blir helt sikkert også glad og fornøyd med at de skal trene hardt. Suksessfulle idrettsutøvere har lykkes, delvis fordi de har en enorm evne til å trene hardt. Uten dette hadde de ikke lykkes. Men hvis daglige, harde treningsøkter er alt som skal til kunne hvem som helst å vært en vinner. En av de største utfordringene for en utøver er ikke å trene mye, men heller å vite hvordan, når og hvor lenge man skal hvile og restituere seg etter harde treningsøkter og konkurranser. Det kan sikkert høres enkelt ut, men det er det på langt nær. Restitusjon og hvile er den delen av treningen som idrettsutøvere har vanskeligst med å gjøre rett. For lite restitusjon og man risikerer å bli overtrenet. For lang restitusjon og man bruker tid man kunne brukt på trening. De fleste utøvere bruker for lite tid til restitusjon. De tror at trening bare foregår når man har treningstøyet på og yter maksimalt i intervalltrening og styrketrening. Tenker man på denne måten kan det fort gå galt. Restitusjonstiden er kritisk for å kunne forbedre prestasjonsevnen. Jo fortere man restituerer seg, jo fortere kan man gjennomføre en ny treningsøkt med kvalitet. Og jo fortere man kan gjøre det, jo bedre form kommer man i. Trening kan sees på som summen av aktivitet og restitusjon/hvile, der aktivitet og restitusjon/hvile er like viktige. Hvis man gjennomfører en økt som er hard og varer relativt lenge, kreves det lengre restitusjonstid enn hvis økten er kort og lettere. Det må være balanse mellom aktivitet og restitusjon. Blir det ofte ubalanse vil man etter hvert begynne å lide litt og til slutt vil man være overtrent. Når man skal planlegge treningen for uken som kommer må man først tenke på hvor lang tid det tar å restituere seg etter forskjellige treningsøkter. Med det i bakhodet kan man begynne. 

#TID TIL RESTITUSJON 
Når vi trener hardt brytes muskelfibrene ned og energilagrene tømmes. For at vi skal kunne trene hardt igjen er det nødvendig at muskelfibrene får tid til å bygge seg opp igjen og energilagrene fylles. Hvor lang tid dette tar avhenger selvfølgelig av hvor hardt man har trent, men generelt kan man si at en ny hard treningsøkt ikke burde komme før etter 36 timer. Dette vil dermed ikke si at man ikke skal trene på 36 timer. Det blir igjen helt feil. Alternative former for trening er med på å påskynde restitusjonsprosessen hvis de ikke er for intensive. 

#FASER I RESTITUSJONEN 
Restitusjonsprosessen kan deles i tre faser i forhold til treningsøkten – før og under, umiddelbart etter og langtids restitusjon. Hvis man er nøye med disse vil restitusjonen ta kortere tid og man vil ha bedre utbytte av neste treningsøkt. 

#Restitusjon før og under treningen 
Restitusjonen starter faktisk når man gjennomfører oppvarmingen til treningen eller konkurransen. God oppvarming er positivt fordi: 
- Åpner kapillærene slik at det kommer mer blod og oksygen til musklene. 
- Øker temperaturen i musklene slik at hver musklekontraksjon blir lettere. 
- Sparer glykogen (karbohydrater) og frigjør fett som energi. 
Restitusjonen kan fortsette gjennom treningen ved å fylle på med energi og drikke. Ved å drikke regelmessig gjennom trening blir ikke treningsøkten så har for kroppen og restitusjonen av energisystemene går raskere. Det er individuelle forskjeller i hvor godt magen vår tåler sportsdrikker, så det må hver enkelt prøve seg fram med. Blandes det sterkere enn det som er anbefalt kan dette føre til at man dehydreres raskere og det kan også føre til mageproblemer. I treninger og konkurranser som varer i over 1 time vil nok de fleste har fordeler av å drikke sportsdrikker eller saft. I treningsøkter og konkurranser som varer i over 4 timer er det nødvendig at man også tilfører litt fast føde. Når det gjelder viktigheten av å drikke så skal man være oppmerksom på at 1% væsketap fører til 10% reduksjon i prestasjon. 
Restitusjonen fortsetter med en nedkjøring. Hvis man trener hardt til man er hjemme ved døra uten nedkjøring vil restitusjonstiden økes. Bruk alltid 10-20 min på å roe ned kroppen med lav intensitet i siste del av treningen. 

#Restitusjon umiddelbart etter treningen 
Det viktigste man kan gjøre for å øke restitusjonen er, så raskt som mulig etter treningen å erstatter den energien som man har brukt. En hard treningsøkt kan så god som tømme lagrene i musklene for glykogen. I de første 30 minuttene etter treningen er kroppen lettere i stand til å ta imot og lagre ny energi. Spis og drikk noe som er godt og tas lett opp av kroppen. (Cola, moden banan, bolle med sjokoladepålegg eller honning, sjokolade). Uttøyning er også med på å fremskynde restitusjonen samtidig som det er med på å forebygge skader. 

#Restitusjon over lengre tid 
I de påfølgende 6-9 timene etter en er hard treningsøkt bør man prøve å restituere seg gjennom en eller flere av følgende metoder: 
- Søvn. Dette er den mest grunnleggende metoden. En liten blund er glimrende for restitusjonen. I tillegg er det viktig å sørge for nok nattesøvn. 
De påfølgende metodene kjennetegnes ved at de alle gir en liten økning i hjertefrekvens og økt blodstrøm til musklene. 
- Varm dusj eller bad. 
- Aktiv restitusjon. En av de beste metodene er å sykle lett i 15-30 minutter noen timer etter treningen eller konkurransen. Svømming er en fin metode. 
- Massasje. 
- Badstu. Vær forsiktig med varigheten og drikk mye. 
- Avslapping og lett tøyning. 
- Lett spasertur. 

#INDIVIDUALISERING 
De samme restitusjonsmetodene passer ikke for alle og vi bruker ikke like lang tid på å restituere oss. Også på dette området er prinsippet om individualisering viktig. Generelt kan man si at jo eldre man er og i jo dårligere fysisk form man er i jo lengre tid tar det å restituere seg fullt ut. Diett og stress påvirker også restitusjonen.

7 kommentarer:

  1. LES DETTE!!, nå har jeg tenkt og tenkt, her er fasiten på alt dere lurer på!

    Framgang er et resultat av overskuddstrening. Trener du for hardt regelmessig, klarer ikke kroppen å bli uthvilt.

    Klatring hver dag året rundt?
    Innenfor de fleste idretter er bruk av maksimal innsats noe som for det meste eller kun skjer i forhold til konkurranse. Man vet at høy innsats meget lett medfører overtrening. Dagens klatrere begynner å fatte at innsatsen må ned for at resultatene skal komme. Derav ser man prinsipper som syklus-trening og periodisering. Kroppen har ikke mulighet til å klare full gass hele tiden.


    Innsatsen på trening har ikke noe å gjøre med muskeltilveksten
    Tror du at en fyr som kjempelett løfter 10 reps på 250 kilo i benkpress, ikke har store muskler fordi han trener med lett innsats? No way. Selvfølgelig vil han ha store brystmuskler. Han er jo råsterk. Tror du at fortidens skogsarbeidere som jobbet i vant tempo 12 timer dag, og så stilte på uthvilte igjen morgenen etter, ikke var sterke og hadde solid bygde kropper? De hadde et enormt bra treningsgrunnlag, noen av dem spiste 6000 kalorier om dagen, og oksygenopptaket deres var like bra som hos toppidrettsutøvere i dag.

    Som naturlig er hos de fleste mennesker i arbeid, så prøver man å jobbe på et behagelig nivå som kroppen liker. Instinktivt styrer kroppen fart og tyngde slik det passer den best. Men på gymet derimot, der skjer det noen dramatiske forandringer. Plutselig skal kroppen tynes og presses. Den får ikke jobbe på overskuddet sitt, for det knuses i løpet av kort tid. Deretter er det seig trening på ren vilje. Null resultater og et desperat håp. Wise up! Det er når du hviler at kroppen bygger seg opp og blir bedre. Treninga bryter deg bare ned.

    Prinsippene som gjelder for å utvikle store muskler, er såre enkle: 1. Det må være belastning som utvikler maksimal muskelstyrke. Vi snakker altså om buldre som er tunge og som gjøres relativt få ganger. Dersom du er helt ute av form, kan grønne buldre være fint for deg. Det andre prinsippet er at du må øke motstanden etter hvert som muskelen blir sterkere og vokser. Da vil du hele tiden gi et stimuli som kroppen på nytt og på nytt må tilpasse seg til.

    Oppbyggingen av all trening skjer ved hvile. Derfor blir du ikke større eller sterkere av å trene, men av å hvile! Det er på sofaen og i sengen at du vokser! Hvile er halve treningsopplegget ditt. Du kan ha verdens beste treningsprogram og den aller beste rutinen, du kan ha satt sammen øvelser, sett og reps på en fullstendig perfekt måte, men så har du ikke nok hvile, ikke god nok hvile, og da, da blir det just ingen resultater ut av noe som helst.

    Men du kan ikke bare hvile så lenge du vil. Det tar 10 dager minimum å hvile ut en overtrening i musklene. Det tar 7 dager å hvile ut bindevev. Dersom du skal hvile 10 dager mellom hver treningsøkt, så vil du etter hvert bli ekstremt utsatt for å komme til skade. Du får en farlig treningsmengde og metode der bindevevet vil kunne begynne å henge etter, samtidig som muskelstyrken og størrelsen utvikler seg. Faren for overrivninger er stor. Derfor frarådes trening som er så tøff at slike lange hvileperioder blir nødvendig. Du kan enkelt motvirke en slik tendens ved å redusere treningsinnsatsen din. Da kan du trene oftere, og hele veien på toppen av overskuddet.

    Trener du veldig lett, kan du faktisk trene hver muskelgruppe hver dag. De fleste finner derimot at 1 trening per muskel per uke, er en fin og passende formel på trening/hvile. Og da kan de trene sånn passe også. Problemet en del opplever når de finner ut at trening ikke er et spørsmål om å presse seg og kjøre på, men et spørsmål om å holde tilbake, kontrollere og ta det med ro, er at treninga blir mindre inspirerende og morsom. Det er vanskelig å skjønne. For jeg kan ikke tenke meg en mer oppmuntrende tanke enn å være på trening og vite at jeg gjør tingene riktig, og at jeg vokser, at det går framover, at alt er som det skal være. Nyttesløs trening har ingen verdi.

    De som bruker treninga som en flukt fra tankene sine, en torturprosess der kroppen skal tynes til ytterpunktet for at alt skal bli bra, osv, de må virkelig revurdere innstillingene sine og se på hva de virkelig ønsker å oppnå med treningen sin. Ønsker man bare å få ut alt man har inne i seg, eller ønsker man å dyrke kroppen med riktig treningsdose, spise og hvile slik at man får maksimal framgang? Er det første tilfeller at treningene er den mentale fluktruta, så er virkelig fallskjermhopping, boksing, kampsport eller andre idretter til å anbefale, for der får du virkelig ut trykket! Og så kan du heller komme inn på gymet og kose deg med framgangsrik trening etterpå. Men Er du ute etter full framgang på trening og virkelig bli sterkere, da må du sette viljen din inn på riktig sted, nemlig å øke innsatsen og dermed tilpasse deg til en riktig justert treningsmengde. Viljen skal brukes for å se om du i dag, og i dag og i dag, dag etter dag, klarer å sette en ny rekord, om du klarer å presse deg gjennom litt mer smerte.
    erik

    SvarSlett
  2. for et makkverk, selvmotsigelser og surr!
    hilsen Gurun

    SvarSlett
  3. hold k...! du vet ikke hva du snakker om, jeg har fasiten!
    e

    SvarSlett
  4. Haha den bloggen her er litt merkelig ja.
    Blir spennende å følge utviklingen videre.

    Hmmm...Jeg mistenker en Hr.Hattestad for å ha en splittet personlighet forresten.

    SvarSlett
  5. hehe hvorfor det, jeg legger kun inn inlegg med navnet Erik, her er noen tanker til før jeg stikker til fjells.
    Det er mange som fokuserer på å få strammere mage. Resultatet av dette kan være for ensidig trening av magen. For mye trening av magen fører til ubalanse mellom ryggmusklene (korsryggen) og magemusklene, noe som kan gi ryggproblemer. Derfor er det viktig å trene korsryggen like mye som magemusklene. Følgende øvelser anbefaler jeg dersom du ikke har tilgang til noe spesielt utstyr: Knestående diagonal: stå på alle fire, strekk så ut venstre arm og høye fot. Før arm og ben tilbake til startposisjon for deretter å strekke ut høyre arm og venstre fot. Gjenta. Mageliggende diagonal: ligg på magen med strake armer og ben. Løft så venstre arm og høyre fot opp fra gulvet, for deretter å senke dem igjen. Gjenta med motsatt arm og fot.Mageliggende ben- og armhev: ligg på magen. Løft armer og ben samtidig så du kjenner at det strammer seg i ryggens nedre del. Hev ikke armer og ben så høyt at du får vondt i ryggen.Pyramide: startposisjon er liggende på ryggen med hælene 30 –40 cm fra rumpa. Strekk så ut overkroppen slik at den er helt strak. I utstrukket posisjon kan du ”knipe sammen” rumpa. Senk så rumpa ned igjen i gulvet. Mageliggende overkropp hev: ligg på magen med armen ”festet” på hodet. Løft så brystet opp fra gulvet. Senk så rolig ned igjen.Mageliggende benhev: ligg på magen. Løft en fot opp fra gulvet slik at kne ikke berører gulvet, for deretter å senke det igjen. Gjenta med den andre foten.

    SvarSlett
  6. eh.. Anonym.. du legger kunn in innlegg med navnet Erik? Kan bare se Anonym jeg mr ;)

    god nytt år!

    SvarSlett